 |
| En liten del av klatrefeltet |
Mandag 18. oktober var det klart for høstens høydepunkt, klatretur til Frankrike. Eller nærmere bestemt Correns, et par timers kjøring fra Nice hvor vi landet med fly. Fra kald høst i Norge kom vi til sommertemp på den franske rivieraen, og det var jo helt greit. Det var riktignok enorme temperaturforskjeller, baris i klatreveggen på dagen og dunjakke på kveldene. Uansett lå forholdene til rette for en knalltur, både faglig og ikke faglig.
På turen var hovedmålet å bli trygg på egen ferdighet i klatreveggen, først og fremst klatring på led, altså ikke på topptau. Og videre følge opp egne mål for klatringen, som for min del var å bli generelt bedre i klatring, både det tautekniske og klatreteknikk. Vi hadde på forhånd delt oss opp i par, eller "taubuddies", og et annet mål for turen som da kom naturlig var å følge opp og veilede medstudenter på klatrefeltet. Kameratsjekke og hjelpe taukameraten er viktig i en risikoaktivitet som klatring. Som på tidligere turer hadde vi også denne gangen innslag av studentforelesninger, såkalte studenttemaer som en del av eksamensforberedelsene. Det var på forhånd også satt et mål i forbindelse med faget naturbasert turisme, og av den grunn hadde vi to dagsturer hvor vi ble kjent med ulike typer kommersiell virksomhet med naturen som arena. Én dag i en høydepark, eller klatrepark. Det vil si rutsjebaner, klatrevegger og pendelhopp i tilrettelagt naturområde. Og én dag med vandring i europas største canyon i Verdon. Denne er gjort tilgjengelig for allmenheten med tunneler, trapper og rekkverk. På vei hjem fra Verdon fikk vi også kjent på tempen i Middelhavet i kystbyen Cassis, noe som ikke var mye å skryte av.
 |
| Balansekunst i Eden Adventure klatrepark |
På klatrefeltet i Correns var det nok av utfordringer å henge fingra i, bokstavelig talt. Vi startet samlet i en liten vegg for at veilederne våre skulle se at alle kunne sikre taukameraten på en tilfredsstillende måte. Etter det spredte klassen seg utover feltet, alt etter ønsker og ferdigheter. Jeg for min del, sammen med buddien men selvfølgelig, et relativt lavt nivå til å begynne med, men gikk ganske fort videre på graderingsskalaen. Det store målet for mange, deriblant meg, var en rute som heter "le Colibri". Jeg gikk i flere dager og sikla på den, men fikk ikke mulighet før den aller siste dagen. Jeg kom meg til topps på den 42 meter lange ruta og var dritfornøyd med meg sjøl. En rute gradert 6a ble også besteget et par ganger så mine personlige mål for turen ble hvertfall oppnådd. På klatrefeltet hadde vi mulighet til å klatre litt sammen med en av veilederne for å få litt tilbakemeldinger på klatringen og gode tips til videre klatring. Jeg fikk aldri rota meg til å benytte meg av den ekspertisen, men muligheten kommer nok igjen i Sogndal.
 |
| "le Colibri" |
I tillegg til mye praktisk læring i klatreveggen lærte vi mye teoretisk om klatring gjennom mange gode studenttemaer i lunsjpausene og på ettermiddagene. Blant annet mye spennende klatrehistorie. Mange lærerike studenttemaer innenfor faget veiledning også, for eksempel gruppedynamikk, problemløsning og motivasjon. Disse forelesningene kom godt med når eksamenslesingen startet hjemme i Sogndal, og er ikke minst god trening for oss studentene i å stå foran en gruppe og undervise.
Fredag 29. oktober var "ferien" over og vi vendte snuta hjemover igjen til kalde Sogndal. Vi slapp heldigvis å betale overvekt på flyet for alle opplevelsene og erfaringene vi hadde med oss i bagasjen tilbake(den var tørr den..). For de var nemlig mange. Jeg blir nok aldri noen dedikert ekstremklatrer eller klatreinstruktør, men denne turen ga absolutt mersmak for klatring videre som en hobby. Og ikke minst synes jeg erfaringene fra Eden Adventure klatrepark er verdt å ta med seg videre for framtidige jobbmuligheter.
