Klatretur til Frankrike

En liten del av klatrefeltet

Mandag 18. oktober var det klart for høstens høydepunkt, klatretur til Frankrike. Eller nærmere bestemt Correns, et par timers kjøring fra Nice hvor vi landet med fly. Fra kald høst i Norge kom vi til sommertemp på den franske rivieraen, og det var jo helt greit. Det var riktignok enorme temperaturforskjeller, baris i klatreveggen på dagen og dunjakke på kveldene. Uansett lå forholdene til rette for en knalltur, både faglig og ikke faglig.

På turen var hovedmålet å bli trygg på egen ferdighet i klatreveggen, først og fremst klatring på led, altså ikke på topptau. Og videre følge opp egne mål for klatringen, som for min del var å bli generelt bedre i klatring, både det tautekniske og klatreteknikk. Vi hadde på forhånd delt oss opp i par, eller "taubuddies", og et annet mål for turen som da kom naturlig var å følge opp og veilede medstudenter på klatrefeltet. Kameratsjekke og hjelpe taukameraten er viktig i en risikoaktivitet som klatring. Som på tidligere turer hadde vi også denne gangen innslag av studentforelesninger, såkalte studenttemaer som en del av eksamensforberedelsene. Det var på forhånd også satt et mål i forbindelse med faget naturbasert turisme, og av den grunn hadde vi to dagsturer hvor vi ble kjent med ulike typer kommersiell virksomhet med naturen som arena. Én dag i en høydepark, eller klatrepark. Det vil si rutsjebaner, klatrevegger og pendelhopp i tilrettelagt naturområde. Og én dag med vandring i europas største canyon i Verdon. Denne er gjort tilgjengelig for allmenheten med tunneler, trapper og rekkverk. På vei hjem fra Verdon fikk vi også kjent på tempen i Middelhavet i kystbyen Cassis, noe som ikke var mye å skryte av.

Balansekunst i Eden Adventure klatrepark

På klatrefeltet i Correns var det nok av utfordringer å henge fingra i, bokstavelig talt. Vi startet samlet i en liten vegg for at veilederne våre skulle se at alle kunne sikre taukameraten på en tilfredsstillende måte. Etter det spredte klassen seg utover feltet, alt etter ønsker og ferdigheter. Jeg for min del, sammen med buddien men selvfølgelig, et relativt lavt nivå til å begynne med, men gikk ganske fort videre på graderingsskalaen. Det store målet for mange, deriblant meg, var en rute som heter "le Colibri". Jeg gikk i flere dager og sikla på den, men fikk ikke mulighet før den aller siste dagen. Jeg kom meg til topps på den 42 meter lange ruta og var dritfornøyd med meg sjøl. En rute gradert 6a ble også besteget et par ganger så mine personlige mål for turen ble hvertfall oppnådd. På klatrefeltet hadde vi mulighet til å klatre litt sammen med en av veilederne for å få litt tilbakemeldinger på klatringen og gode tips til videre klatring. Jeg fikk aldri rota meg til å benytte meg av den ekspertisen, men muligheten kommer nok igjen i Sogndal.

"le Colibri"

I tillegg til mye praktisk læring i klatreveggen lærte vi mye teoretisk om klatring gjennom mange gode studenttemaer i lunsjpausene og på ettermiddagene. Blant annet mye spennende klatrehistorie. Mange lærerike studenttemaer innenfor faget veiledning også, for eksempel gruppedynamikk, problemløsning og motivasjon. Disse forelesningene kom godt med når eksamenslesingen startet hjemme i Sogndal, og er ikke minst god trening for oss studentene i å stå foran en gruppe og undervise.

Fredag 29. oktober var "ferien" over og vi vendte snuta hjemover igjen til kalde Sogndal. Vi slapp heldigvis å betale overvekt på flyet for alle opplevelsene og erfaringene vi hadde med oss i bagasjen tilbake(den var tørr den..). For de var nemlig mange. Jeg blir nok aldri noen dedikert ekstremklatrer eller klatreinstruktør, men denne turen ga absolutt mersmak for klatring videre som en hobby. Og ikke minst synes jeg erfaringene fra Eden Adventure klatrepark er verdt å ta med seg videre for framtidige jobbmuligheter.

Veiledertur i Sogndal

Nydelig vær og utsikt på toppen

Da var det tid for at vi B3 studentene skulle få prøve oss som turveiledere sjøl, uten å ha med noen av lærerne våre. Rammene var satt på forhånd av skolen, men vi stod ganske fritt til å gjennomføre turen sånn som vi ønsket. Så her var det mulighet til å prøve ut det vi har lært på skolen i praksis. Vi i tredje klasse hadde med oss studenter fra første og andre klasse, men vi er ganske mange i min klasse så gruppene blei ikke så store. Jeg og Karoline Piro fra klassen min hadde med oss tre studenter, etter at to, av ukjent grunn, meldte avbud. Med en hund med på turen også så var vi en bitte liten gogjeng.

Vi veilederne satte opp noen mål for turen som gikk på basisferdigheter i friluftsliv. Det var orientering med kart og kompass, leirliv med oppsetting av gapahuk og matlaging og generell hygge på tur samt litt fjellflora.

Elise i gang med middagen

Vi tok bussen til Hermansverk på tirsdag formiddag, og derfra var planen å gå over fjellet, via Fjærlanssetevatnet og ned til Sogndal. Første etappe var gjennom boligfeltene i Hermansverk, gjennom en åpen innhegning med tre svære og sinna værer, gjennom en seter med sju svære og skumle hester gående løse og omtrent 1000 høydemeter opp på fjellet. Sånt kan tære på selv den sterkeste. Etter en ganske hard etappe, i knallvær heldigvis, kom vi fram til vannet der vi organiserte det sånn at gutta satte opp gapahuk og fyra bål og jentene fiksa middag. På menyen stod nydelig, hjemmelaga grønnsakssuppe med kjøttpølser. Etter middag og et mislykka forsøk på å kommunisere med en gruppe på andre siden av vannet var det tid for påsan. Spesielt en gammel hund var sliten og stiv og støl i kroppen og trengte en god natts søvn.

Yngve fordyper seg i fjellets flora

Dagen etter var målet Lereimsstølen. Gutta i første klasse var orienteringssjefer og losa oss trygt ned til riktig sted. Underveis på etappen stoppet vi ved en annen støl og hadde en liten økt med floraboka, noe jeg tror alle synes var litt interessant, så da kaller vi det suksess. Vel framme fant vi en konge leirplass i nærheten av Lereimsstølen med fantastisk utsikt ned Sogndalsdalen. Denne gangen byttet vi roller. Jentene ordna tak over hodet, mens vi gutta laga mat på bålet. Bakte poteter, foliebakte grønnsaker, pølser og bacon. Vi fråtsa i de flottaste varer og blei gode og mette. Etter middag bygde vi videre på matbålet så det varmet
godt utover kvelden. Rundt bålet blei det litt lek og moro, men også en bra faglig prat om

En av de første gangene jeg tok på en hest

friluftsliv og friluftslivsstudiet. I samme slengen hadde vi en oppsummering og evaluering av turen. Vi skrøyt av studentene vi hadde med oss, turvante og veldig kompetente folk, og vi fikk også gode tilbakemeldinger. De synes turen var bra organisert, hadde kanskje lært litt og hadde kosa seg på tur. Det varmer i en veileders hjerte. Siste dagen blei kun en transportetappe på grusvei og asfalt ned til Sogndal der vi takket for turen og gikk hver til vårt.

For meg personlig var turen en veldig god erfaring siden jeg aldri har ledet en gruppe på tur før. Selv om de vi hadde med oss var turvante folk med friluftslivsferdigheter på lik linje med oss, var det vi som hadde vært gjennom faget veiledning og alt som det fører med seg på skolen og vi som var ansvarlige for gruppa. For å bli en god veileder må man ta med grupper på tur og erfare, så dette var en god start. Det er kanskje noe vi burde hatt mer av tidligere i studiet også, men bedre sent enn aldri. Mye kunne sikkert vært gjort annerledes med tanke på undervisningsopplegg og ulike gruppeprosesser, men vi nådde målene for denne turen. Så får vi sette høyere mål for neste tur.

Rotur fra Undredal til Gudvangen

Åttringen i fint drag

Et utvalg lokale spesialiteter

Tirsdag 7. september var det tid for ny tur med friluftsklassen. Turen skulle gå fra Undredal i Aurland til velkjente Gudvangen..også i Aurland. Før avreise fra Undredal møtte vi en lystig kar som tok oss med inn i det lokale ostestyveriet. Han hadde litt av hvert å fortelle om osteproduksjon og lokal næringsdrift i tillegg til å være en bygdetrubadur av rang. Vi fikk også en del smaksprøver på noen lokale godbiter. Etter endt lag på styveriet inntok vi det våte element. Gamle museumsbåter som du ser på bildet til høyre skulle frakte oss gjennom etappen, og med hjelp av heftig muskelkraft funket det veldig bra. Vi stilte riktignok spørsmål ved båtenes egenskaper i høy sjø da det plutselig blåste opp noe voldsomt etter bare et par kilometer på tirsdagen. Vi måtte bruke seileerfaringen til mannskapet ombord og i skikkelig seilbåtstil krysset vi fram og tilbake over fjorden for ikke å få hele fjorden inn over ripa. Meg og seileeksperten(Mads) rodde det vi orka og brakte oss i sikkerhet i roligere farvann. Etter en nokså hard og våt, men temmelig artig rotur kom vi fram til Dyrdal, dagens målpunkt. Her bodde vi på en nedlagt skole med enkle, men greie fasiliteter. Et overfylt klasserom og en fantastisk stjernehimmel gjorde at jeg likevel valgte å sove ute ved bålet. Men før vi hoppa i påsan var det studenttema, det vil si forelesninger av studentene om eksamenspensum. På denne turen var det turisme, naturbasert turisme og økoturisme som stod på programmet og tre av jentene i klassen hadde noen gode forelesninger om temaet. 


Etter frokost på onsdag tok vi turen tvers over fjorden. Der ingen skulle tru at nokon kunne bu...jodda..der bor Botolv og hans kjære Kjellaug. Botolv hadde passert 90, men var fortsatt en driftig kar ved godt mot. Han fortalte oss om hvordan han opp gjennom årene har kjempet med fylkesmannen for å kunne leve uti fjorden som han ønsket. Dialekten hans gjorde sitt til at jeg gikk glipp av de beste gullkorna. Etter historiestund i gamlestova fikk vi kikke på låven der gammer'n har laget et eget museum for turister som kommer forbi. Han hadde alt tenkelig utstyr for jordbruk og fiske fra gamle, gamle dager og gamle skolebøker og bøker med gamle postruter. Så tok vi farvel med Botolv og rodde tilbake til Dyrdal.
  

Fantastisk stemning ved ørretvannet

Vi prøvde oss med fiskestanga i fjorden uten særlig hell så jeg tok med meg Bård på fisketur oppi fjellet. Etter 700 svette høydemeter ankom vi ørretparadis. Han kaller seg "Monsen", men det skulle vise seg at han ikke klarte å leve opp til det navnet. På kort tid dro jeg opp fem flotte ørreter mens han stod borti sivet og banna og vrei seg i uløkka. Men på grunn av eksemplarisk oppførsel på turen ned igjen fikk han spise en av fiskene mine. Etter fiskemiddag var det tid for et nytt studenttema og bålkos før vi igjen krøyp ned i påsan.

Fire deilige ørreter. Hvor mange fikk du Bård??

På torsdag stod vi opp grytidlig for å rekke dagens program. Vi skulle ro inn til Gudvangen for å møte dagens vikinger. Det var god stemning ombord i åttringen og "Ja, vi elsker" gikk på repeat. Da vi kom fram møtte vi vikingkongen som tok oss med inn i et røykfylt vikinghus og fortalte oss om planene sine. Målet hans var å bygge en stor vikingby og drive den som en turistattraksjon. Etter å ha hørt om planene fikk vi være med på noe av det de kunne tilby turistene, nemlig knattleik, eller vikingleker. Det innebar blent annet pil-og-bue skyting, slå ned kniv av påle og et voldelig ballspill uten regler. 

Sondre og Isak i vikingpositur

Etter evalueringen vi hadde før bussavgang i Gudvangen var det klart at alle synes det var deilig med en tur uten veldig tett program, rett og slett en kosetur. Dette var en tur hvor vi skulle lære om turisme og kjenne på hvordan det er å være turist. Vi fikk oppleve noen turistattraksjoner, og i tillegg fikk vi litt inside-info som ikke andre turister får, så det var også en lærerik tur. Det var også satt som mål at vi skulle kjenne til sognefæringen(båtene) og hvordan de ble brukt før i tida og hvordan bruke robåter i friluftslivsundervisning. Jeg føler at i hvertfall jeg nådde disse målene og fikk mange nye erfaringer og derfor velger jeg å kalle det en vellykket tur. I bonus fikk vi masse sol og bra vær, flotte naturopplevelser, bålkos og ikke minst fiskelykke.

Benjamin gjør et forsøk på å slå kniven av stokken

Klatretur til Gol

Topptauklatring

Etter en uke med bratt-kort kurs gikk turen til Gol for å klatre fra mandag til torsdag i uke 34. Påfølgende fredag til søndag fikk vi tilbud om å være med på et fjellklatringskurs. Det vil si klatring i fjellet på naturlige sikringer som vi skulle sette selv, altså et skritt videre fra det kurset tidligere i uka. Jeg meldte meg på, men trakk meg etterhvert. Jeg meldte meg av igjen fordi, nybegynner som jeg er, ville prøve meg litt i klatreveggen og finne ut om dette er noe jeg vil fortsette med før jeg begynner å bruke masse penger på det.

Veilederne hadde satt noen læringsmål for ekskursjonen. De overordnede målene var:

• Kjenne til det viktigste i buldringens historie
• Kjenne til hvordan man kan bruke buldring i veiledningssammenheng
• Tilegne trygg ferdsel på lavlandsklipper
• Gjennomføre trygg gruppeaktivitet på lave klipper eller klatrevegg med taubruk
•  Kunne formidle gode sikringsrutiner ved klatring på klippe og ved rappell 

Rappellering. Mye tau og slynger å holde styr på.

Vi delte klassen i to og min gruppe brukte den første dagen i fjellveggen mens den andre gruppen dro for å buldre. Vi rulerte på tre stasjoner med rappellering, naturlige sikringsmidler og å lage standplass. Med flinke veiledere lærte vi å gjøre disse tingene på en sikker måte. Denne dagen var kjempebra. Været var fint og temperaturen var akkurat passe klatretemp.







På tirsdag var det min gruppe sin tur til å buldre, men det satte været en effektiv stopper for. Det regnet hele dagen og alle buldresteinene var våte og glatte. Dermed ble hele klassen samlet på klatrefeltet for repetisjon av knuter, sikringsmidler, rappellering, nedfiring og andre klatretekniske ting. Det ble også tid til litt lek og moro, blant annet gruppeaktivitet i et edderkoppnett laget av klatretau. Det er moro for ungane vettu...

En av gutta i klassen drar seg opp en buldrestein

Oljeregntøy og sydvest funker til det meste

På onsdag hadde vi igjen værgudene med oss. Temperaturen var bra, buldresteinene tørre og dermed var forholdene perfekte. Vi pakket med oss klatresko og kalkpose og dro avgårde ut i skogen. Det blei en kjempebra dag, utvilsomt den beste på turen. Det var fritt fram å prøve seg på forskjellige ruter, alt fra begynnernivå til klin umulige ruter. Vi etablerte "camp", det vil si at vi la fra oss matpakke og drikkeflaske ved to store steiner hvor vi jobbet og sleit før vi gikk videre til neste utfordring litt lenger bort i skauen. På "campen" fikk vi også en liten teoriøkt med veilederen vår for dagen, Rune, en skikkelig jovial type. Han fortalte det han kunne om buldringens historie, riktignok med jukselapp, og litt om buldreteknikk og klatretak. Etter flere timer med buldring, såre og blødende hender vendte vi nesa tilbake til den ordentlige campen der engangsgrillene og pølsene ventet.

Ikke alle kan være like fleksible og smidige...

Når torsdagen kom, kom også regnet igjen. To dager på rad med oppholdsvær..nei det har jeg ikke hørt om. Dagen ble brukt i veggen på klatrefeltet med hele klassen samlet. Vi stod ganske fritt til å gjøre hva vi ville så vi dro på puben i Ål. Neida..det gjorde vi ikke selv om det fristet aldri så mye. Alle hadde forskjellige ønsker om hva de ville og trengte å repetere. Jeg for min del blei en racer på sikring denne dagen. 

Grillsjefen, her uten sydvest

Vi koste oss med klatring, men vi kosa oss minst like mye på campingplassen. Engangsgrill og pølser til middag er ikke feil. Volleyball, trampolinehopping og drageflyging var også populære aktiviteter. Og når vår danske venn fant fram et brett med dansk importøl ble stemningen ekstremt høy, hvertfall for de som var så heldige å få kloa i en. Tirsdag spanderte noen av oss på oss en finere middag på en pizzasjappe i Ål sentrum og på onsdag var det duket for champions-league kvalifisering, noe trønderbataljonen i klassen var over gjennomsnittlig interessert i å få med seg. Vi tråla Gol sentrum etter et sted å se kampen, men ikke ett sted i hele "byen" hadde Viasat4 så det endte med en kjøretur til Hemsedal for å se fotball. 



Og så det faglige da. Jeg synes turen ble godt gjennomført av både studenter og veiledere. Det var fire veldig gode veiledere med som organiserte oss studentene bra og lærte oss mye nytt. De fleste av oss er nybegynnere  i klatring så det var mye fokus på det grunnleggende og lite klatreteknisk. Det synes jeg var bra selv om repetisjon kan bli litt kjedelig. Jeg kan bare snakke for meg selv, men jeg mener målene som var satt for turen ble nådd og jeg er nå mange erfaringer rikere når det gjelder klatring. Alt i alt en knallbra tur tross dårlig vær til tider.   

Hjemmelaget telt

Sondrus, den hittil ukjente superhelten fra Oppdal