Veiledertur i Sogndal

Nydelig vær og utsikt på toppen

Da var det tid for at vi B3 studentene skulle få prøve oss som turveiledere sjøl, uten å ha med noen av lærerne våre. Rammene var satt på forhånd av skolen, men vi stod ganske fritt til å gjennomføre turen sånn som vi ønsket. Så her var det mulighet til å prøve ut det vi har lært på skolen i praksis. Vi i tredje klasse hadde med oss studenter fra første og andre klasse, men vi er ganske mange i min klasse så gruppene blei ikke så store. Jeg og Karoline Piro fra klassen min hadde med oss tre studenter, etter at to, av ukjent grunn, meldte avbud. Med en hund med på turen også så var vi en bitte liten gogjeng.

Vi veilederne satte opp noen mål for turen som gikk på basisferdigheter i friluftsliv. Det var orientering med kart og kompass, leirliv med oppsetting av gapahuk og matlaging og generell hygge på tur samt litt fjellflora.

Elise i gang med middagen

Vi tok bussen til Hermansverk på tirsdag formiddag, og derfra var planen å gå over fjellet, via Fjærlanssetevatnet og ned til Sogndal. Første etappe var gjennom boligfeltene i Hermansverk, gjennom en åpen innhegning med tre svære og sinna værer, gjennom en seter med sju svære og skumle hester gående løse og omtrent 1000 høydemeter opp på fjellet. Sånt kan tære på selv den sterkeste. Etter en ganske hard etappe, i knallvær heldigvis, kom vi fram til vannet der vi organiserte det sånn at gutta satte opp gapahuk og fyra bål og jentene fiksa middag. På menyen stod nydelig, hjemmelaga grønnsakssuppe med kjøttpølser. Etter middag og et mislykka forsøk på å kommunisere med en gruppe på andre siden av vannet var det tid for påsan. Spesielt en gammel hund var sliten og stiv og støl i kroppen og trengte en god natts søvn.

Yngve fordyper seg i fjellets flora

Dagen etter var målet Lereimsstølen. Gutta i første klasse var orienteringssjefer og losa oss trygt ned til riktig sted. Underveis på etappen stoppet vi ved en annen støl og hadde en liten økt med floraboka, noe jeg tror alle synes var litt interessant, så da kaller vi det suksess. Vel framme fant vi en konge leirplass i nærheten av Lereimsstølen med fantastisk utsikt ned Sogndalsdalen. Denne gangen byttet vi roller. Jentene ordna tak over hodet, mens vi gutta laga mat på bålet. Bakte poteter, foliebakte grønnsaker, pølser og bacon. Vi fråtsa i de flottaste varer og blei gode og mette. Etter middag bygde vi videre på matbålet så det varmet
godt utover kvelden. Rundt bålet blei det litt lek og moro, men også en bra faglig prat om

En av de første gangene jeg tok på en hest

friluftsliv og friluftslivsstudiet. I samme slengen hadde vi en oppsummering og evaluering av turen. Vi skrøyt av studentene vi hadde med oss, turvante og veldig kompetente folk, og vi fikk også gode tilbakemeldinger. De synes turen var bra organisert, hadde kanskje lært litt og hadde kosa seg på tur. Det varmer i en veileders hjerte. Siste dagen blei kun en transportetappe på grusvei og asfalt ned til Sogndal der vi takket for turen og gikk hver til vårt.

For meg personlig var turen en veldig god erfaring siden jeg aldri har ledet en gruppe på tur før. Selv om de vi hadde med oss var turvante folk med friluftslivsferdigheter på lik linje med oss, var det vi som hadde vært gjennom faget veiledning og alt som det fører med seg på skolen og vi som var ansvarlige for gruppa. For å bli en god veileder må man ta med grupper på tur og erfare, så dette var en god start. Det er kanskje noe vi burde hatt mer av tidligere i studiet også, men bedre sent enn aldri. Mye kunne sikkert vært gjort annerledes med tanke på undervisningsopplegg og ulike gruppeprosesser, men vi nådde målene for denne turen. Så får vi sette høyere mål for neste tur.